Er så sliten av å tenke .... Skulle ønske jeg bare kunne legge tankene fra meg til de var glemt og borte ,. Så jeg kunne føle meg hel igjen ... "ovapå" igjen . Man endrer livet sitt radikalt i håp om å endelig kunne få et liv igjen , etter mange år "i dvale" ... men så faller man liksom bare enda lenger ned når man endelig har klart å gjøre noe for å prøve å komme seg videre i livet . Man er selvølgelig mest skyld i alt som skjer i livet selv ... fordi man lar følelser styre ,...men mennesker man slipper innpå seg har alt å si for hva som k a n skje, og hva som blir veien videre . Forutsatt hvor stor innvirkning menneskene i livet ditt har på deg såklart. Og det igjen er jo ofte styrt av følelser .
Hvorfor lar vi mennesker oss styre så mye av følelser tro ? Hvorfor innser man ikke realiteten før det er for sent når det gjelder ærlighet, oppførsel og innvirkning på en selv fra andre mennesker ? Tenk om man hele tiden klarte å la fornuften styre .... hvor stor forskjell det faktisk kunne ha gjort i livet . Mange klarer det, stort sett. Og det tror jeg at jeg også gjør , stort sett, ... men så er det den delen hvor jeg ikke klarer å bruke fornuften da, hvor følelser bestemmer. Det ender ikke alltid like godt , for min del . Jeg er et veldig følelsesmenneske .... Jeg blir veldig fort gla i mennesker når de først kommer innpå meg .
Sommeren 2010 skulle bli sommeren hvor jeg endelig skulle få et liv igjen .... Men så ble den sommeren hvor følelsene mine tok overhånd .
Synes ikke synd på meg selv .... men blir sint på meg selv ... Det er på tide at jeg begynner å tenke på meg selv ... med fornuften, ikke følelsene !!